De fleste har hørt om menn som tenner på å gå i kvinneklær, men det er nok de færreste som har hørt noe særlig om det motsatte. Helt til nå. For jeg er en kvinnelig transvesitt, og det er ikke til å stikke under en stol at jeg tenner helt sykt på å kle meg opp som mann.
EN TRANSVESTITT ER IKKE det samme som en transseksuell. Når man definerer hva som befinner seg innenfor transverden trekker man gjerne en linje fra transvestitter i den ene enden til transseksuelle i den andre. For i motsetning til de fleste transseksuelle bruker transvestittene kun klær og rekvisitter for å endre det kroppslige bilde. Transvestitter veksler også ofte mellom et mannelig og et kvinnelig kjønnsuttrykk, mens de transseksuelle som oftest er tilbøyelige til å gjøre skiftet én gang for alle. Transseksuelle bruker også klær og rekvisitter til å endre sitt kroppslige bilde, men ønsker i tillegg å forandre selve kroppen.
I BOKA "KJØNN I BEVEGELSE" skriver Esben Esther P. Benestad at det er to spesielt dimensjoner som går igjen når man beskriver ulike kjønnsuttrykk: Seksuell tenning og kjønnsidentitet. Disse kan forekomme både blant transvestitter og transpersoner. Dimensjonene er for noen klart adskilte, mens de for andre er sterkt knyttet sammen. Jeg skal hovedsakelig konsentere meg om den første. For en transvestitt innebærer den første dimensjonen at man tenner på seg selv i "det annet kjønns" klær. Og vi skiller gjerne mellom to slike typer transvesittisme: Transvestittisk fetisjist og sosial transvestitt. De som tilhører den første typen er mest styrt av de seksuelle drivkreftene og har liten eller ingen identifikasjon med det kjønnet de kler seg om til. Den andre typen derimot opplever i tillegg til den seksuelle drivkraften en identifisering med det kjønnet de endrer seg til, men uten at de ønsker å endre kroppen.
JEG ER EN TRANSVESTITTISK FETISJIST. Veien dit har vært relativt lang. For meg har maskulinitet vært et veldig skummelt og skamfullt tema. Har man kvinnekropp skal man dyrke det feminine, og hate det maskuline. Den lange kampen mot det maskuline satt derfor godt innarbeidet da jeg for to år siden begynte å dragge. Jeg hadde lekt med tanken i månedsvis, ja nærmere et år før jeg en kveld tok mot til meg og prøvde. Riktignok dritings klokka 03 på natten, men resultatet ga mersmak. Jeg pushet venner til å bli med meg og hadde lenge lyst til å bli med i en dragkinggruppe, men samtidig føltes alt så uhyre personlig og sårt. Jeg ble glad og gira hver gang jeg så meg selv i speilet med flatt bryst, bart i ansiktet og en sprengende bul mellom beina. Jeg kunne ikke forstå hvorfor ingen andre var like ivrig, det virket så trivielt for dem.
For meg føltes det som en lykkerus. Det var både pirrende og forbudt, men også veldig veldig tennende. Tanken på å ha sex i drag tente meg hvert fall. Å se to menn ha sex har lenge vært en av mine heftigste fantasier. Å være den ene av de to mennene så jeg som ganske umulig. Fram til den dagen jeg fikk prøve strap-on´en til en venn. Å bli referert til som mann og få tilbakemelding om at jeg fikk vennen min til å føle seg homo da vi hadde sex, var en opplevelse uten sidestykke. Og som den 16 år gamle gutten jeg ble, kom jeg lenge før han hadde begynt å tenke på orgasme. Jeg var så kåt at jeg ble flau og skamfull. Jeg skulle jo hate å kle meg maskulint og føle meg som en mann, ikke tenne på det!
SÅ NÅ LURER JEG DA, FINNES DET FLERE ENN MEG? I så fall synes jeg du kan kommentere på dette innlegget, eller sende meg en mail. For det hadde vært utrolig kult å dele erfaringer og opplevelser. Kanskje du vil gjesteblogge? Det blir uansett ikke det siste dere hører fra den fronten på QFS.
EN TRANSVESTITT ER IKKE det samme som en transseksuell. Når man definerer hva som befinner seg innenfor transverden trekker man gjerne en linje fra transvestitter i den ene enden til transseksuelle i den andre. For i motsetning til de fleste transseksuelle bruker transvestittene kun klær og rekvisitter for å endre det kroppslige bilde. Transvestitter veksler også ofte mellom et mannelig og et kvinnelig kjønnsuttrykk, mens de transseksuelle som oftest er tilbøyelige til å gjøre skiftet én gang for alle. Transseksuelle bruker også klær og rekvisitter til å endre sitt kroppslige bilde, men ønsker i tillegg å forandre selve kroppen.
I BOKA "KJØNN I BEVEGELSE" skriver Esben Esther P. Benestad at det er to spesielt dimensjoner som går igjen når man beskriver ulike kjønnsuttrykk: Seksuell tenning og kjønnsidentitet. Disse kan forekomme både blant transvestitter og transpersoner. Dimensjonene er for noen klart adskilte, mens de for andre er sterkt knyttet sammen. Jeg skal hovedsakelig konsentere meg om den første. For en transvestitt innebærer den første dimensjonen at man tenner på seg selv i "det annet kjønns" klær. Og vi skiller gjerne mellom to slike typer transvesittisme: Transvestittisk fetisjist og sosial transvestitt. De som tilhører den første typen er mest styrt av de seksuelle drivkreftene og har liten eller ingen identifikasjon med det kjønnet de kler seg om til. Den andre typen derimot opplever i tillegg til den seksuelle drivkraften en identifisering med det kjønnet de endrer seg til, men uten at de ønsker å endre kroppen.
JEG ER EN TRANSVESTITTISK FETISJIST. Veien dit har vært relativt lang. For meg har maskulinitet vært et veldig skummelt og skamfullt tema. Har man kvinnekropp skal man dyrke det feminine, og hate det maskuline. Den lange kampen mot det maskuline satt derfor godt innarbeidet da jeg for to år siden begynte å dragge. Jeg hadde lekt med tanken i månedsvis, ja nærmere et år før jeg en kveld tok mot til meg og prøvde. Riktignok dritings klokka 03 på natten, men resultatet ga mersmak. Jeg pushet venner til å bli med meg og hadde lenge lyst til å bli med i en dragkinggruppe, men samtidig føltes alt så uhyre personlig og sårt. Jeg ble glad og gira hver gang jeg så meg selv i speilet med flatt bryst, bart i ansiktet og en sprengende bul mellom beina. Jeg kunne ikke forstå hvorfor ingen andre var like ivrig, det virket så trivielt for dem.
For meg føltes det som en lykkerus. Det var både pirrende og forbudt, men også veldig veldig tennende. Tanken på å ha sex i drag tente meg hvert fall. Å se to menn ha sex har lenge vært en av mine heftigste fantasier. Å være den ene av de to mennene så jeg som ganske umulig. Fram til den dagen jeg fikk prøve strap-on´en til en venn. Å bli referert til som mann og få tilbakemelding om at jeg fikk vennen min til å føle seg homo da vi hadde sex, var en opplevelse uten sidestykke. Og som den 16 år gamle gutten jeg ble, kom jeg lenge før han hadde begynt å tenke på orgasme. Jeg var så kåt at jeg ble flau og skamfull. Jeg skulle jo hate å kle meg maskulint og føle meg som en mann, ikke tenne på det!
SÅ NÅ LURER JEG DA, FINNES DET FLERE ENN MEG? I så fall synes jeg du kan kommentere på dette innlegget, eller sende meg en mail. For det hadde vært utrolig kult å dele erfaringer og opplevelser. Kanskje du vil gjesteblogge? Det blir uansett ikke det siste dere hører fra den fronten på QFS.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar