Sider

9. januar 2012

Lakenet



Reglene var greie: Ikke snakke, med mindre jeg blir spurt om noe. Ikke ta på henne eller kysse henne uten å spørre først. Temaet for dagen var disiplin og ydmykelse. Jeg skalv allerede da jeg kom inn døra. Hun kommanderte meg til å kle av meg, ett og ett plagg. Brette de fint sammen i en bunke på andre siden av rommet. Deretter måtte jeg sette meg naken i et hjørne og onanere. Med spredte bein så hun kunne se på, mens hun redde opp sengen. Jeg følte meg liten og blottlagt. Hvordan kunne hun gjøre det her? Tvinge meg til å onanere foran henne. Jeg gjør jo ikke det foran noen, med mindre det er mitt initiativ, og jeg kjenner vedkommende veldig godt. Tankene spant rundt i hodet.


Da hun bare hadde lakenet igjen, ba hun meg om å reise meg opp og komme bort til senga. "Legg deg på lakenet, med ansiktet ned", kommanderte hun. Jeg så spørrende på henne. Lakenet var ikke strekt ut, bare lagt i en liten haug midt på. Hvorfor har hun ikke lagt det skikkelig på? Skulle hun pakke meg inn i det? Jeg la meg på magen og ventet. "Jeg vil at du skal legge på resten av lakenet, mens du ligger i stjerneformasjon. Ikke beveg deg for mye." Jeg måpte. Var hun seriøs? Det var jo umulig! Jævla drittkjerring.. Først onanering og nå dette?! Jeg hatet henne.

Det ble mye fuck-you-fingre, stønning og oppgitt latter. Hun bare sto der, observerte, med et forbanna tilfreds smil rundt kjeften. Fortalte meg nedlatende når et hjørne hadde løsnet og jeg måtte fikse det igjen. Som toppen på ydmykelsen lot hun meg ikke klare det helt selv, men steppet inn og hjalp meg med et hjørne. Det siste hjørnet var likevel mitt verk, helt selv. Da jeg var ferdig kom hun ned til meg, kysset meg i nakken og lurte på om jeg var stolt. Jeg bare smilte, flau, sjenert, men veldig veldig stolt. Stolt fordi jeg hadde klart det umulige. Sjenert fordi hun hadde sett denne siden av meg. Flau fordi jeg innerst inne hadde elsket det og visste hvor avsindig våt jeg var.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar